Hva er digital valuta?

Digital valuta, digitale penger eller elektroniske penger og valutaer er en type valuta som kommer i digital form. Disse skiller seg fra fysiske valutaer, som også kommer i sedler og mynter. På mange måter ligner digital valuta på fysisk valuta, men de kommer også med noen moderne fordeler.

Med digital valuta er det mulig å gjennomføre umiddelbare transaksjoner og eierskifter over internasjonale grenser.

Eksempler på digitale valutaer er virtuell valuta og kryptovaluta. Akkurat som med tradisjonelle valutaer, kan disse pengene brukes til kjøp av varer og tjenester.

På den andre siden av spekteret finner vi digitale valutaer som kun kan brukes innenfor et bestemt område, som i et spill eller casino på nett. Disse nettverks-spesifikke pengene kjøpes med ekte penger, men kan kun brukes innenfor det aktuelle nettverket til bestemte formål.

Et kontroversielt og nyskapende konsept

Da bitcoin først ble lansert, ble den nye valutaen møtt med både skepsis og entusiasme. Hovedvekten av skeptikerne mente at det var ufornuftig å introdusere en valuta som så klart står i strid til det tradisjonelle, globale finanssystemet.

Tilhengerne mente derimot at det var på høy tid med et alternativ til sentralbankene. En av hovedgrunnene til dette er de høye administrasjonskostnadene som ofte må tas av kundene.

Blokkkjede-teknologi

Et av hovedprinsippene med digital valuta og kryptovaluta er blokkjede-teknologi. Dette er en type desentralisert teknologi som distribuerer digital informasjon fremfor å kopiere den, det motsatte av hva dagens finanssystem bygger på.
 
På denne måten er det kun eieren av den digitale informasjonen, i dette tilfellet digital valuta, som sitter på all info. Bankene har lenge vært imot dette prinsippet, fordi det betyr at de mister verdifull oversikt over og informasjon om eieren av midlene.

Mange sammenligner blokkjede med en digital hovedbok. Hver bruker har hver sin fil som viser transaksjonene, på samme måte som en reskontro. Hver gang en transaksjon blir forespurt, sendes et varsel til to revisorer som er nødvendige for å godkjenne transaksjonen.

Som regel skynder revisorene seg for å være den første som sjekker transaksjonen. Dersom den første revisoren til å sjekke transaksjonen ser at brukeren har råd til både å gjennomføre betalingen og betale gebyret til revisoren, svarer sistnevnte alle med en beskjed som forklarer konklusjonen. Straks den andre revisoren har sjekket svaret og godkjent, oppdateres filene hos samtlige og transaksjonen gjennomføres umiddelbart.

En av de største fordelene ved slik teknologi er at man ikke trenger en pålitelig tredjepart til å godkjenne overføringene. Revisorene er nemlig vanlige folk. Dessuten kan ingen godkjenne en transaksjon alene, og i de aller fleste tilfeller er de to partene i godkjenningsprosessen uavhengige av hverandre. Denne typen revisjon er mye mindre kostbar enn den man finner i store banker og finansinstitusjoner.

Dette bidrar til mye lavere kostnader per transaksjon og kommer kunden til gode i form av lavere gebyrer.

Akkurat som bankene har en transaksjonshovedbok over alle transaksjoner som noensinne er foretatt, er blokkjeden bygget opp på en lignende måte. Istedenfor at informasjonen er tilgjengelig kun for banken, som fungerer som tredjepart, blir informasjonen offentlig og kontinuerlig oppdatert. Oppdateringen skjer via noder som alle har hver sin kopi av transaksjonshovedboken lagret.

Nodene sørger for å laste ned en oppdatert kopi med jevne mellomrom, slik at de alltid stemmer overens.

Selv om det fremdeles hersker kontrovers rundt digital valuta, er folk enige i at blokkjede-teknologien hører fremtiden til. Store nasjoner som Kina har satset milliarder på denne typen teknologi, og det fins allerede et sosialt nettverk som baserer seg helt og holdent på blokkjede-teknologi.

Også bankene, som i utgangspunktet var imot kryptovalutaer, anerkjenner at blokkjede-teknologien er nyttig og bidrar til å redusere kostnader. For finansinstitusjonene representerer altså den nye utviklingen et slags tveegget sverd. På den ene siden kan de redusere kostnader, men risikerer å gå glipp av inntekter de tidligere mottok i form av transaksjonsgebyrer.

Hvordan investere i digital valuta

Da bitcoin først kom på markedet i 2009 var det bare noen få, spesielt interesserte individer som våget å satse på det. Disse skulle vise seg å være svært heldige, og noen tjente millioner på kort tid. I kjølvannet av dette, begynte flere og mer seriøse aktører å satse på bitcoin, og etter hvert kom også andre digitale valutaer, som Ether, på markedet. I dag utgjør bitcoin fremdeles omtrent halvparten av all kryptovaluta.

Dette betyr at det kan være lurt å satse på flere enn én type valuta. En tommelfingerregel er at man ikke burde satse alt på bitcoin. Samtidig anbefales det i høyeste grad å ha bitcoin som en del av porteføljen fordi dette er en av de eldste og mest stabile av kryptovalutaene.

Når man har bestemt seg for å begynne å investere i noe, fins det også noen andre indikasjoner som er viktige å følge. Disse gjelder uansett hva man skal investere i, og derfor er det lurt å ha disse i bakhodet når man begir seg ut på kryptovaluta-markedet. Det er en kjent sak at høy risiko i forbindelse med investeringer ofte gir de høyeste avkastningene.

Samtidig kommer elementer med høy risiko med en minst like stor sjanse for tap. En portefølje bør derfor ikke basere seg fullstendig på valutatyper med høy risiko. Dersom man gjør dette, vil man kjapt kunne befinne seg i en lite gunstig situasjon.

I en solid portefølje er det derfor viktig å balansere med elementer som varierer lite i verdi over tid. Helst bør disse utgjøre rundt 50-60 % av den totale porteføljen, slik at sjansen er større for å sitte igjen med nok dersom det skulle oppstå en krise.

Akkurat som med aksjer, anses en portefølje som inneholder flere risikable elementer enn stabile for å være spekulativ. Å spekulere skiller seg fra tradisjonell investering fordi det rett og slett er et sjansespill. Uansett hva man velger å investere i, er denne regelen alltid gyldig, også når det kommer til å investere i digital valuta eller kryptovaluta.

I forbindelse med digital valuta er det også mange som velger å investere i aksjer eller selskaper som driver med blokkjede-teknologi. Dette kan være alt fra plattformer for å administrere og overføre verdier til e-lommebøker som sørger for å verne om kundens private informasjon og holder pengene sikre. E-lommebøker har de siste årene blitt blant de aller vanligste betalingsmetodene, og da særlig på nettet eller via smarttelefonen.

Slik kommer man i gang

For å komme i gang må man først skaffe seg digital valuta. I Europa og resten av verden fins det opptil flere børser hvor man kan anskaffe seg og bytte ulike digitale valutaer. Det vanligste er å kjøpe digital valuta med tradisjonell valuta, som for eksempel dollar eller euro. De største børsene har relativt høye gebyrer sammenlignet med de mindre. Derfor er det lurt å ta en titt på noen av de mindre markedsplassene først.

Den som tar seg god tid og ikke stresser med å anskaffe seg så mye som mulig så raskt som mulig, vil kunne spare mye penger på denne måten. Selv om det vil ta lenger tid enn å utføre en stor ordre på en av de større børsene, vil tålmodighet som regel lønne seg i lengden.

Når man skal sette sammen en portefølje med digital valuta, er det evige spørsmålet når det er best å kjøpe. Da bitcoin først ble lansert, var det mange som mente det hele var en boble. En boble danner seg når verdien på et finansprodukt stiger uforholdsmessig mye over lengre tid. Når markedet innser at et produkt er overpriset, følger som regel et solid krakk.

Da synker verdien på den digitale valutaen betraktelig, og dette kan medføre store tap for privatpersoner. Siden vanlige folk sjelden sitter på all den relevante informasjonen om markedet, er det vanskelig å identifisere en boble. Selv om de fleste vet at blokkjede-teknologien har kommet for å bli, vet de færreste hva som kan komme til å skje med de ulike valutaene over tid.

Det sier seg selv at det ikke er særlig lurt å kjøpe digital valuta som befinner seg i en boble i ferd med å sprekke. Samtidig kan den aktuelle verdien på valutaen ofte virke avskrekkende, særlig når det kommer til vekslingskursene for valutaer som bitcoin og ethereum. Disse digitale valutaene har enhetspriser som overgår de fleste børsnoterte aksjer, men er forskjellige fordi de også er vidt aksepterte betalingsformer.

For å finne ut om det er en god tid for kjøp, bør man derfor vente til den aktuelle valutaen har holdt seg stabilt på et overkommelig beløp over lengre tid.

Ulike typer digital valuta

Det fins flere ulike typer kryptovaluta. Den første som kom på markedet var bitcoin, og siden har det kommet flere andre valutaer. Disse har samlebetegnelsen “altcoins” fordi de er alternativer til den originale enheten, nemlig bitcoin. Dette er noen av de aller vanligste digitale valutaene:

  • Litecoin ble lansert i 2011 av Charlie Lee, en tidligere IT-ingeniør fra Google.
  • Ethereum er en desentralisert plattform som også benytter seg av spesiell sikkerhetsteknologi.
  • Ripple er et nettverk som lar brukerne utføre internasjonale transaksjoner til lave kostnader.
  • Monero ble lansert i 2014 og er en valuta som er sikker, privat og umulig å spore.
  • Bitcoin Cash er en forgrening av bitcoin som ble lansert i 2017. Fordelen ved denne valutaen, er at den krever mye mindre lagringsplass en tradisjonelle bitcoins.

 

Bitcoin